Anmeldelse av Warhammer 40,000: Tacticus
Oversikt: Warhammer 40,000: Tacticus
Warhammer 40,000: Tacticus gjør universets svulmende hærer om til raske og lett tilgjengelige kamper med små lag, uten å slipe bort fraksjonenes særpreg. Snowprint Studios både utviklet og ga ut dette free-to-play-strategi-RPG-et for iOS og Android, som lanserte 15. august 2022. Det er laget for spillere som liker kompakte taktiske nøtter, kjente 40K-fjes og et figurutvalg som alltid trenger enda en oppgradering.
Kampanjehistorien er skrevet av Warhammer-forfatteren Matt Forbeck. Jevnlige oppdateringer sender stadig nye fraksjoner inn i striden. Derfor er det lett å komme inn i for nysgjerrige nybegynnere. Den virkelige godbiten er likevel å se Ultramarines, Necrons, Orks, Chaos-styrker og andre velkjente bordspillfigurer presset inn på ett lite sekskantet rutenett. Det er bare plass til fem krigere. Selv galaksens endeløse krig må altså innrette seg etter mobilskjermens begrensninger.
Gameplay og kjerneløkke i Warhammer 40,000: Tacticus
Det beste med Tacticus er hvor mye taktisk særpreg det presser inn i kamper som er over på få minutter. Du styrer en tropp på opptil fem enheter på en sekskantet slagmark. Først flytter du hver kriger. Deretter velger du et vanlig angrep eller en spesialevne.
Forflytningsrekkevidde, angrepstyper, rustning, pansergjennomtrengning og plassering betyr alle noe. Kontrollene gjør likevel informasjonen oversiktlig. Selv galaksens evige krig må få plass på mobilen.
Fem figurer, mange måter å lage trøbbel på
Figurene er mer enn ulike statblokker. Alle har sin egen bevegelse, angrep og evner, samt en rolle formet av fraksjonen de kommer fra. Én enhet kan dytte fiender ut av posisjon. En Necron Overlord kan tilkalle forsterkninger basert på falne allierte. De enkle reglene tvinger fram skarpe valg. Du kan sikre viktig terreng, samle fokusild mot ett mål eller skjerme en sårbar spesialist. Eller du kan satse på en evne som snur hele kampen.
Terrenget gir også kampene en ekstra vri uten å gjøre hvert brett til lekser. Razorwire kan for eksempel stanse bevegelsen og påføre offeret ytterligere skade. Slike samspill belønner at du kikker raskt over det sekskantede rutenettet før du stormer fram som en overivrig Ork. Selvbeherskelse er av og til tillatt i det 41. årtusenet.
En vanlig økt på 20 minutter rommer flere kompakte kamper og litt vedlikehold av figurutvalget. Du rydder kampanjeoppdrag eller arenakamper. Så samler du materialer, oppgraderer figurer og drar ut igjen med en sterkere tropp. Automatisk gjenspilling lar kvalifiserte, fullførte oppdrag gi belønninger mot en liten kostnad. Det kutter ned på gjentakelsene når det egentlig er ett bestemt oppgraderingsmateriale du jakter på.
Kampanjene bærer den taktiske tyngden
De sammenknyttede kampanjene utgjør hoveddelen av de håndlagde oppdragene. Dialog rammer inn slagene, og bosser setter punktum for hvert kapittel. Fraksjonsoppgjørene selger inn settingen særlig godt. I Indomitus møtes Ultramarines og Necrons. Fall of Cadia lar Black Legion gå løs på Astra Militarum. Octarius drar Orks inn i krangelen. Fortellingen til Matt Forbeck gir kampene mer sammenheng enn en ren rekke med kampnoder.
Det brede utvalget av moduser holder også figurutvalget ditt i arbeid. Arena byr på konkurransekamper. Onslaught sender bølger av fiender mot laget ditt. Salvage Run kombinerer rydding av fiender med skattejakt. Laugspill har samarbeidsslag mot enorme bosser.
Enkelte sidemoduser har fått kritikk for å være mindre utfordrende enn kampanjene. Til gjengjeld gir de raske veier til flere materialer. Uansett hvilket humør du kommer med, finner Tacticus som regel noe som trenger å skytes på.
Er Warhammer 40,000: Tacticus pay-to-win?
Tacticus kan spilles gratis, men penger kjøper nok vekst i figurutvalget og konkurransefortrinn til at PvP med god grunn kan kalles pay-to-win. Google Play-oppføringen opplyser om kjøp i spillet, også av tilfeldige gjenstander. Gacha-strukturen knytter viktige figurer til trekk via rekvisisjoner og skår.
Penger gir raskere tilgang på enheter, materialer og styrke. Det betyr noe når laget ditt møter andres i arenaen.
Presset er ikke diskret særlig lenge. Frontline Gaming teller minst åtte valutaer som spillerne må holde styr på. Energi, tokens og andre adgangsbegrensninger avgjør dessuten hvor ofte du kan jakte på bestemte belønninger.
Google Play-anmeldelser peker også på dyre figurpakker, gjentatte skår-duplikater og rekvisisjoner som er tungt avhengige av flaks. Eventer favoriserer etablerte kontoer. Der har du betalingsmuren på rein Low Gothic: Framgangen kan stoppe opp til tålmodigheten eller lommeboka løser fastlåsen.
F2P-spillere har likevel en fornuftig vei gjennom systemet. Kampanjene og PvE-modusene lar deg bygge opp et foretrukket lag over tid. Spillet krever heller ikke kontinuerlig direkte PvP.
Det vanlige rådet er å spare rekvisisjonene til du har nok til et ti-trekk. Pakken garanterer nemlig en figur, selv om det fortsatt kan være en som allerede står i utstillingsskapet ditt. Se kjøp som en snarvei, ikke som inngangsbilletten til å ha det gøy. Hamstre trekk, og aksepter at hvalene klatrer raskere.
Taktikken er fortsatt god, selv når kredittkortet blir værende trygt bak den gylne tronen.
Progresjon og endgame i Warhammer 40,000: Tacticus
Det som holder deg gående på lang sikt, er å bygge opp et bredt arsenal av figurer og så mate oppgraderingene inn i lagene du trenger til kampanjer, eventer, arenaen og laugkamper. Mellom slagene bruker du materialer på å styrke figurene og låse opp forbedringer. Nye enheter utvider samtidig kombinasjonene på det sekskantede rutenettet. Jevnlige tilskudd til fraksjonene gir samlere nye mål og hindrer at figurutvalget stivner i rav.
Den samme veksten skaper også spillets største progresjonsvegg. Kampanjene krever etter hvert sterkere enheter, men materialene du trenger, er bundet til oppdrag du kan gjenta og et begrenset antall forsøk. Enkelte kampanjebosser presenteres som figurer du kan låse opp, uten at de automatisk blir med i figurutvalget når du beseirer dem. Seieren kan altså avdekke enda et samlemål, ikke overrekke premien. Taktisk dyktighet kan gi bedre resultater, men den erstatter ikke alltid det påkrevde oppgraderingsnivået.
Den smarte løsningen er å bygge målrettet. Konsentrer ressursene om en kjerne som takler kampanjene, i stedet for å spre hvert materiale tynt utover hele samlingen. Bruk automatisk gjenspilling til målrettet ressursgrinding. Spar rekvisisjonene til garantien i et ti-trekk. Når grunnmuren er på plass, gir Onslaught, arena-rangeringer, tidsbegrensede eventer og laugbosser spesialiserte figurer flere grunner til å forlate utstillingsskapet. Grindingen er reell, men det er også gleden ved å se et skranglete lag på fem enheter vokse til en kompakt motor for kjetterfjerning.
Er Warhammer 40,000: Tacticus verdt å spille?
Warhammer 40,000: Tacticus er verdt å spille for raske og lettleste kamper, tydelig forskjellige figurer og et raus utvalg av 40K-fraksjoner og moduser. Snowprint har funnet en sterk mobilformel for turbasert taktikk. Kartene er små, plasseringen betyr noe, og du får akkurat nok å pusle med i figurutvalget til at neste kamp frister. Kampanjene gir slåssingen retning. PvP og guild-bosser gir deg dessuten et sted å rette all den oppsamlede ildkraften.
40K-fans, troppbygge-entusiaster og spillere som liker daglig framgang, får mye å like her. Hater du gacha-trekk, tidslåsing eller konkurranse der pengebruk teller, bør du styre unna. For alle mellom de ytterpunktene gjelder det å starte gratis, spare på rekvisisjonene og se hvor mye trøbbel fem små krigere kan stelle i stand.
