Anmeldelse av Star Trek Fleet Command

Kort fortalt: Star Trek Fleet Command

Star Trek Fleet Command er et Star Trek-strategispill og MMO som er gratis å spille. Her bygger du en stjernebase, utvider flåten, rekrutterer kjente offiserer og prøver å overleve i en galakse full av fraksjoner, allianser og opportunistiske kapteiner. Scopely og Digit Game Studios lanserte spillet 29. november 2018. I dag finnes det på Android, iOS, Windows og MacOS. Det viktigste lokkemiddelet er enkelt: Kommandostolen følger deg mellom mobil og PC.

Dette er Star Trek sett gjennom brillene til et 4X-spill og et RPG. Du ekspanderer. Du oppgraderer. Du sender skip til nye systemer for oppdrag, gruvedrift, kamper og trøbbel. Så stiller spillet det farlige spørsmålet alle administrasjonsspill før eller siden kommer med: Tenk om én tidtaker til, ett offiserfragment til, én skipsdel til eller ett raffineriuttak til gjør morgendagens flåte merkbart farligere?

Star Trek-lisensen gjør faktisk en stor del av jobben. Spillet tok utgangspunkt i Kelvin-tidslinjen, med navn som Kirk, Spock, McCoy, Scotty, Sulu, Uhura og Nero. Senere kom historier og figurer fra Discovery, The Original Series, The Next Generation, Lower Decks, Strange New Worlds, Deep Space Nine og Enterprise. Dermed pirrer spillet samlerkløen med mer enn bare rå styrke. Du jakter ikke bare på bedre attributter. Du jakter på din brobesetning.

Dette passer best for spillere som vil ha strategi som vane, ikke som helgekos. Kanskje liker du å planlegge oppgraderinger flere dager frem i tid. Kanskje vil du inn i en allianse der folk faktisk snakker sammen. Kanskje vil du se flåten vokse fra «vær så snill, ikke skyt meg» til «hei, nabosystem, jeg har meninger». Da er dette definitivt din kvadrant.

Kjerneloopen holder kapteinen i arbeid

Star Trek Fleet Command fungerer fordi kjerneloopen byr på lag etter lag med små kapteinsvalg. Bygg basen. Finjuster flåten. Send ut skipene. Hent inn ressurser. Bruk utbyttet til å presse deg litt lenger ut i galaksen. Ja, det er et administrasjonsspill i Star Trek-drakt. Men det sier lite om hvor mange systemer du må holde i gang samtidig når MMO-laget våkner til liv.

Stjernebasen er spillets maskinrom

Stjernebasen er hjemmet ditt, verkstedet ditt, sparegrisen din og det store, blinkende målet på ryggen. Ifølge den offisielle nettsiden er basen bygget rundt gruver, raffinerier, anlegg og forsvarsverk. Dermed skjønner du rytmen med én gang.

Du forbedrer bygninger for å låse opp kraftigere oppgraderinger. Du foredler råmaterialer til faktisk fremgang. Og du beskytter det du har, fordi andre spillere finnes. Noen av dem har åpenbart valgt vold før frokost.

Basebyggingslaget gir spillet en solid ryggrad. Det ligger alltid et praktisk spørsmål og venter. Skal du bruke ressursene på forskning? Sette fart på skipsbyggingen? Styrke forsvaret? Forbedre produksjonen?

Kapteinsfantasien er storslått. Valgene er herlig pirkete. Helt i Stjerneflåtens ånd, egentlig. Et sted sitter en kvartermester og smiler til et regneark.

Med skip får galaksen hoggtenner

Skipene er hendene dine ute i universet. De driver gruvedrift, kjemper og reiser. Og de frakter offiserene rett inn i fare.

Etter hvert som nivået ditt stiger, bygger du nyere og større skip. Du forbedrer våpen og teknologi. Så setter du sammen en brobesetning som gir rollespillaktige bonuser. Offiserlaget er viktig, for spillet spør ikke bare om skroget ditt er stort nok. Det vil også vite hvem som står på broen, og hva akkurat denne besetningen er best til.

Særpreget til Føderasjonen, klingonene og romulanerne gir galaksen tydelige strategiske konturer. Ifølge Scopely heller Føderasjonens offiserer mot forsvar og utholdenhet. Romulanernes offiserer fordeler oppmerksomheten mellom helse, forsvar og angrep. Det er nettopp denne typen identitet et lisensiert strategispill trenger. Kirk skal ikke føles som en ren attributtforsterker i en uniform fra kostymebutikken.

Kort innom. Veldig mange knapper.

Slik systemene er lagt opp, rekker en vanlig økt på 20 minutter å bli travel på den gode mobil-MMO-måten. Du henter ferdig produksjon. Du starter eller fullfører oppgraderinger, sender et skip på gruvedrift og dytter forskningen videre. Så tar du oppdrag, ordner fraksjonsærender og henter ut fremdrift fra arrangementer. Kanskje titter du innom alliansechatten før du vurderer om et fiendtlig skip, et oppdragsmål eller et annet spillerfartøy i nærheten fortjener litt oppmerksomhet. Med fasere.

Tidlig i spillet går det roligere for seg. WhatCulture Gaming beskriver veien til nivå 10 som hovedsakelig PvE. Her lærer du mekanikkene, bygger ut stasjonen og oppgraderer anleggene. Du forbedrer forskningen og skaffer bedre skip. På nivå 10 melder PvP seg. Da slutter galaksen å være en fornøyelsespark og blir et nabolag med gammelt nag.

Resultatet er en kjerneloop med akkurat passe friksjon. Du sitter sjelden bare og trykker på en skinnende hent-knapp. I stedet legger du til rette for neste fornuftige trekk. Et gruveskip her. Et oppdrag der. En oppgradering som gjør morgendagens mål litt mindre uforskammet.

Så plinger alliansechatten. Den fornuftige planen forsvinner til fordel for gruppeaktivitet, prat om raids eller noen som krever forsterkninger. Galaksens mest dramatiske gruppearbeid er i gang.

MMO-laget er den hemmelige ingrediensen

Allianser er ikke pynt. Scopely fremstiller dem som grupper der spillerne hjelper hverandre, kjemper, drar på raids og chatter hver dag. Det er i dette sosiale laget spillet virkelig får personlighet.

Du kan klare deg alene i starten. Men spillets sterkeste identitet ligger i fellesskapet. Her får du felles mål, allianseturneringer, raids og territoriepress. Samtidig vet du at andre kapteiner bygger videre mens du selv bygger.

Dermed oppleves dette ganske annerledes enn et rent Star Trek-rollespill for én spiller. Skipene og offiserene betyr mye. Det gjør også selskapet du befinner deg i.

Finn en livlig allianse, så fylles galaksen med sladder, taktikk og rivalisering. I tillegg kommer den lavmælte panikken når alles tidtakere skal koordineres. Verdensrommet er stort. Alliansechatten gjør det rotete. På den gode måten.

Er Star Trek Fleet Command pay-to-win?

Star Trek Fleet Command har et tydelig pay-to-win-press. Penger gir raskere progresjon og sterkere konkurransefortrinn. Tålmodige gratisspillere kan likevel ha mye glede av PvE, samling, alliansespill og langsiktig vekst, så lenge forventningene er fornuftige. Det er det ærlige svaret. Dette er et MMO som er gratis å spille, med gacha- og strategisystemer. Ikke en Star Trek-kampanje i eske som høflig lar lommeboka være i fred.

Spillet selger snarveier. Kritikken på Metacritic og i spillersamfunnet går stadig i bane rundt de samme problemene: grinding, betalingsmurer, tidslåsing og arrangementspress. Samtidig trekker storforbrukerne fra raskere enn mer avslappede kapteiner rekker å følge etter. Enkelte klager også på feil, forsinkelser og krasj. Arrangementer kan dessuten snuble på vei ut av romdokketøy, mens kundestøtten får kritikk for svak oppfølging. Dette er ikke bakgrunnsstøy. Det er den delen av galaksen der rød alarm aldri slås av.

Pay-to-win-spørsmålet blir skarpest i PvP og progresjon på høyt nivå. Når penger raskere gir sterkere skip, offiserer, oppgraderinger og arrangementsbelønninger, blir konkurransen skjev. En bruker på Metacritic trekker også frem frustrerende styrkeforskjeller der spillere på lavere nivå kan true dem på høyere nivå. Det sier mye om hvor rotete kampene kan føles når progresjonssystemer, spillerkobling og investering i kampkraft kolliderer.

Den viktige konklusjonen er likevel ganske spillervennlig. Kjøpepresset er reelt, men det utsletter ikke kvalitetene dersom du behandler dette som en lang kampanje. Ikke gjør det til et kappløp mot serverens største storforbruker. Kapteiner som spiller gratis, bør finne en aktiv allianse og la enkelte arrangementer passere. Ressursene må voktes nøye, og progresjonsmålene bør velges med omhu. Ikke prøv å sluke hele Alfakvadranten i én jafs. Veien til moro går gjennom disiplin, ikke panikk. Svært vulcansk. Litt irriterende. Korrekt.

Progresjon og sluttspill i Star Trek Fleet Command

Star Trek Fleet Command er bygd for langsiktig progresjon. Den tidlige PvE-introduksjonen viker etter hvert for fraksjonsomdømme, avhengighet av alliansen, ressursplanlegging, PvP-press og en stadig voksende innholdskalender. Spillet vil bli en del av den daglige rutinen din. Systemene sender fremtidige problemer mot deg på løpende bånd, og du kommer selvfølgelig til å prøve å løse hvert eneste ett.

Tidlig i spillet lærer du hvilke spaker du skal dra i

Den første tiden handler om å forstå hva alt gjør. Du bygger ut stjernebasen og låser opp nye systemer. Du oppgraderer skip, setter inn offiserer og tar oppdrag. Underveis lærer spillet deg kamp, ressursinnsamling og romreiser.

Denne fasen er vennligere enn det som venter senere. Det største presset er tross alt å skjønne sammenhengene. Hva låser denne bygningen opp? Hvorfor er det skipet bedre? Hvilken ressurs mangler plutselig? Hvorfor er Spock involvert i en meny? Helt normale kapteinsspørsmål.

Introduksjonen er viktig fordi spillet har mange progresjonsmål som griper inn i hverandre. Basenivå, skipsstyrke, offiserutvikling og forskning henger tett sammen. Det samme gjør fraksjonsbånd og ressurskjeder.

Kunststykket er at hver forbedring føles som enda et trinn opp stigen. Det neste systemet venter der ute. Det neste skipet er innen rekkevidde. Én offiseroppgradering til kan være det som får hele besetningen til å fungere.

I midtspillet kommer regningen

Midtspillet endrer stemningen. PvP skyter fart. Oppgraderingskravene vokser, og kampen om ressursene tilspisser seg. Anmeldelsen hos gamedevelopers.ie påpeker at de midtre og sene fasene kan bli en endeløs rekke oppgraderinger, med tunge ressurskrav og stor tidsbruk. Det er grindingen. Ikke et hemmelig rom. Ikke et sjeldent monster. Grindingen står ute i gangen med et Stjerneflåte-emblem på brystet.

For den rette spilleren er det også her spillet blir mer interessant. Oppgraderinger er ikke lenger punkter på en sjekkliste. Nå er de strategiske valg. Hvilket skip fortjener investeringen? Hvilken fraksjonsvei passer målene dine? Hvilke allianseaktiviteter er egentlig verdt tiden?

På lang sikt lønner det seg å være kresen med ambisjonene. Legg en plan. La glitrende lokkemat ligge når den ikke hjelper deg videre. La noen andre pantsette en måne for å klatre på resultatlisten.

Sluttspillet får stadig nytt drivstoff – og nye rivaler

I kunngjøringen av PC-lanseringen beskrev Scopely Fleet Command som et voksende MMO med løpende oppdateringer og store historiebuer fra Star Trek. Spillerfellesskapet hadde da rukket å utkjempe mer enn 14 milliarder kamper og legge ned over 500 millioner timer. Spillets form fortsetter å endre seg, men kursen er klar. Nye historiebuer, skip og offiserer kommer stadig til. Det samme gjør alliansefunksjoner, turneringer, invasjoner og ymse multiversstyr. Veteranene skal alltid ha en grunn til å logge inn igjen.

Sluttspillet handler derfor mindre om å bli «ferdig» enn om å finne sin plass i galaksen. Noen jakter fraksjonsstyrke. Andre lever for alliansekriger og raids. Enkelte samler favorittoffiserer fordi en latterlig brobesetning er halve poenget. Andre vil bare holde stjernebasen i gang mens galaksen roper rundt dem.

Du bør regne med at progresjonen bremser etter hvert som ukene går. Det er ikke uvanlig for et MMO-strategispill som drives som en tjeneste. Fleet Command er likevel spesielt trofast mot maratonet. Liker du daglig planlegging, alliansepolitikk og den småselvgode gleden når en oppgraderingstidtaker endelig er ferdig, har spillet lang nok levetid til å holde deg i gang med nye kapteinspåfunn.

Er Star Trek Fleet Command verdt å spille?

Star Trek Fleet Command er verdt å spille hvis du vil ha et Star Trek-strategi-MMO med stjernebasedrift, offisersamling og alliansedrama. PvE-oppdrag og faren for PvP trekker i samme retning. Alt bygger opp under en langsiktig kapteinsfantasi. Spillet er travelt, glupsk og sosialt. Iblant er det også frekt nok til å forsyne seg grovt av tiden din. Men det forstår selve appellen: Bygg flåten. Rekrutter legendene. Dra stadig lenger ut i rommet. La andre spillere gjøre alt uforutsigbart.

Du vil stortrives hvis du liker strategi som får god tid til å utvikle seg, fraksjonsplanlegging og samlingsrollespillets lokkemidler. Det samme gjelder hvis du vil ha en allianse som gjør et menydrevet spill til en levende gruppechat med torpedoer. Styr unna hvis pay-to-win-press, grinding, tidtakere eller PvP dominert av storforbrukere er uaktuelt. Så enkelt er det.

For alle andre er det fornuftige kapteinsgrepet å starte forsiktig. Spill uten å betale. Finn en god allianse tidlig. Velg tydelige mål, og la galaksen åpne seg i ditt tempo. Her er det mye Star Trek. Når basen, mannskapet, flåten og alliansen faller på plass, blir tanken «bare én oppgradering til» farlig overbevisende. Sett i gang!