Hero Wars – Sprø helter, raske trykk og overraskende digge kamper
La oss være ærlige: Jeg lastet ned Hero Wars for å kaste bort fem minutter, bli skuffet, og slette det igjen. 47 dager senere sitter jeg her med et lag med matchende rustninger, har sterke meninger om hvilke tanker som dreper Faceless, og diskuterer effekten av runer på Discord. Hva skjedde? Sånn er Hero Wars. Før du rekker å blunke, har det sneket seg inn i rutinen din med blanke knapper og kjappe seiere – før det plutselig lokker deg med oppgraderingssystemer og lagbygging som faktisk er overraskende smarte. Hvis du lurer på hvordan dette egentlig funker bortenfor de idiotiske reklamene, så heng på!
Kastet rett ut i kamp – kliss naken og forvirra
Spillet sparker deg rett inn i slåssinga. Null oppvarming, null tips. Bare en halvnakent fyr med sverd og tre lysende knapper som roper etter å bli trykket på. Jeg gikk for den største. Ildkule. Hele skjermen eksploderte i farger og lyd. Seier.
Merkelig nok digga jeg det. Ikke fordi det var spesielt dypt, og definitivt ikke fordi det var nyskapende. Men det ser pent ut, glir raskt, og vet akkurat hva det vil. Du plukker opp helter. Booster stats. Trykker på knapper. Ser alt gå i lufta. Og så fortsetter du. Og fortsetter.
Ti minutter inn hadde jeg rekruttert fem helter, inkludert en fyr uten skjorte som åpenbart har tapt et veddemål. Han slo spøkelser med nevene. Jeg lot være å stille spørsmål.
Kampanjen: En lydig marsj mot høyre, fylt med loot
Hero Wars prøver ikke engang å lure deg til å tro at det er åpent verdensspill. Herslider du deg sideveis gjennom fienderekker. Trykk på «Kamp», laget stormer inn, skjermkaos, og så ligger noen på bakken.
Du får gull, utstyr, og soul stones på hvert nivå. De første banene? Blunk, og du er ferdig. Senere må du faktisk tenke litt. Men rytmen? Slåss fort, plukk opp noe nytt og kjør på igjen.
En time inn satt jeg og farmet støvler til helbrederen, og heiet plutselig på en froskemagiker med en stav dobbelt så lang som kroppen. Hvorfor jeg brydde meg? Aner ikke. Men det skjedde.
Lagbygging: Du bestemmer kaoset
Hele poenget her er å lage ditt eget kompani. Du starter med tilfeldige helter, og sakte men sikkert bytter du ut gjengen med bedre folk fra kister, eventer, eller daglige innlogging-godbiter.
Alle har fire ferdigheter. Én aktiverer du selv når helten har nok energi. Noen helbreder. Noen spruter flammer. Noen fremkaller flyvende gobliner som ser ut som Pokemon med dårlig attityde. Det er akkurat nok strategi her til at du slipper å dra frem Excel, men ikke så mye at hjernen koker.
Jeg brukte (altfor) mye tid på å gruble på om jeg skulle satse kontrollteam eller skade-team. Fasit? Spiller null rolle. Kjør begge deler. Hero Wars oppfordrer deg til å eksperimentere, blande og mikse, og ler vennlig av feila dine. Jeg sendte to tanker og null healere i kamp – fikk fortsatt premie. Spillet smilte og sa: «Bra forsøk, kompis.»
Gacha-galskap: Kister, smaragder og anger
Ja da, gacha-mekanikk til tusen. Du bruker smaragder for å åpne Heroic Chests. Gratis uttak én gang om dagen. Ellers må du grinde, vippe frem kortet – eller fullføre en eller annen teit oppgave som å mate et ekorn. Hvem vet.
Drar du ti kister på én gang blir det plutselig dramatisk. Kanskje får du drømmetanken. Kanskje bare en rar ild-mage. Kanskje en sørgelig haug med XPerte. Det er overraskende vanedannende. Hvorfor synes jeg det er så gøy? Aner ikke, men det er skummelt lett å trykke én gang til.
Og pakkene? Si meg én ting: Jeg satt way too long og vurderte en deal med ny helt, 5.000 smaragder og «15 Super Titan Potions» – for prisen av en dårlig Grandiosa. Jeg kjøpte den ikke. Stort sett.
Arenaen: PvP, prestisje og pinlige knus
Arena låses opp litt ut i spillet, og da blir det plutselig alvor. Du setter sammen en tropp, bestemmer rekkefølge, og sender dem ut for å gruse andres lag. Ingen direkte kontroll – bare forberedelse og håp.
Jeg ble totalt most av folk med glinsende rammer. De hadde åpenbart doktorgrad i dette spillet. Tapte tre strake kamper og vurderte avinstallasjon. Men – du får faktisk noe loot selv om du taper. Så jeg fortsatte.
En uke senere begynte jeg faktisk å vinne litt. Litt. Plutselig satt jeg og justerte lagoppstillinger som om jeg var trener for et amatørfotballag. Arenaen ble et slags bakgrunnsprosjekt – jeg sjekker inn hver dag, funderer på om det er genialt eller bare katastrofe å bytte ut tanken med en damage dealer.
Spoiler: Katastrofe.
Dagens To Do: Tårn, Outland og repeat
Når du bikker nivå 15 åpner Tårnet seg. En stabel med vanskelige kamper du tar én gang om dagen. Ganske avslappet. Litt sånn fantasy-fotballmøte, bare laget ditt er udøde.
Så – Outland. Digre bosser, digg loot. Og så Grand Arena (tre lag back-to-back), laug, elementtempler, julemareritt og en eller annen klovnevent jeg fortsatt ikke skjønner bæret av. Spillet hiver bare mer og mer på deg hele tida.
Uansett – Hero Wars kapret lunsjen min, bokstavelig talt. Ti minutters pause ble raskt til tretti. Ble sittende og sjekke tierlister, planlegge oppgraderinger, søke «er Cleaver egentlig OP?» (Han er det.)
Grinden er ikke så ille, faktisk
Ja, det roer seg etter hvert. Sånn er slike spill. Plutselig mangler du én irriterende gjenstand, XP-en strekker seg som seigmenn, og nivå 60 til 70 føles som en flytteprosess.
Men Hero Wars maser ikke. Logg inn, gjør noe smått, gå ut igjen. Fremskritt uansett. Energien fyller seg selv. Eventene rullerer. De fleste dager fikler du bare litt, oppgraderer en ting eller to – og kaller det en seier.
Lav innsats, lavt press. Og vet du hva? Det er egentlig ganske deilig.
Konklusjon: Hvorfor spiller jeg fortsatt dette tullete spillet?
Trodde dette skulle være straight-up søppel. Trykk og glem. Men Hero Wars har faktisk overraskende mye å by på. Ekte valg, kul lagvariasjon, akkurat passe med finpuss. Ikke revolusjonerende, men utrolig tilfredsstillende.
Ja, det er mikrotransaksjoner. Selvfølgelig. Men det dytter deg ikke på dårlige samvittigheten. Du kan gå gratis-løypa eller blø lommeboka – begge funker. Null press, null skyldfølelse.
Og jo da, reklamene juger. Her er ingen lavapuzzler à la TikTok. Men hvis du liker å utvikle merkelige helter, sprenge fiender med glitrende effekter, og sakte morfe til en småbesatt lagleder – da er dette spillet for deg.