Taonga – en kritikk: Bondegård, vennskap og ananas med mening

Jeg trodde Taonga Island bare var enda en sånn strandklikker der du sår mais og mater høner. Men nei da! Plutselig står jeg og løser gåter, bytter sukkerrør mot eldgamle relikvier, og ruget frem flere alpakkaer enn én person burde ha. Det starter rolig, en småkoselig bondegård-sim, men så kommer det bare mer: eventyr, rare junglegjenstander, byttehandeløkonomi og nabosystem som er overraskende trivelig. Tenker du å slå deg ned her? Best å se litt på hva slags rot du går inn i.

Oops… plutselig ble jeg ananassjef

Taonga starter som alle tropiske sidesprang bør: mystisk brev, skranglete båt, løfte om gratis land. Jeg så for meg en palme eller to, kanskje litt døsige kokosnøtter. Feil. Fem minutter etter står jeg og knyter tau mens jeg bygger brygge. En time ut? Vingård, alpakkahelvete og flere kokosnøtter enn jeg har plass til.

Tempoet er latterlig høyt. Plukker ananas det ene sekundet, rydder jungel og dealer med lumske lokalfolk som helt klart skjuler noe det neste. Det ser ut som et gårdssim. Det er det ikke. Dette er et helt øyrike med sine egne hemmeligheter – og ja, energibaren din kommer til å gråte.

Bondegård med et hint av sjørøvereventyr

Jo da, du dyrker ting. Men det er ikke sånn slow-motion potetliv. Du planter, baker paier, og bruker de paiene til å vinne gunsten til en pirat som lukter svidd sukker og bare dukker opp når mangoene dine er tomme.

Du dyrker ikke for moro skyld. Du dyrker fordi noen trenger en flåte før månelysfestivalen eller annen snodig oppgave historien lirer ut av seg. Det er rent kaos, men det funker.

Alt henger sammen. Du svinger mellom innhøsting, byggeprosjekter, verktøylaging og båtturer. Ingen hjernebryter, men det akkurat mange nok baller i lufta til å holde deg passe gira. Bonuspoeng for tropisk havutsikt.

Reisen mellom øyene – der skjer det

Taonga ser ut som om du burde bli på plassen din. Men nei, snart er du på øyhopping før du rekker å angre.

Hver ny øy er en liten surrealistisk drøm. Først tyder jeg gåter på steintavler. Så løper jeg etter en papegøye med papaya-avhengighet. Øyene er ikke bare ressurslager, de har små egne personligheter. Og av og til rusler en havskilpadde forbi som om den eier stedet.

Du snoker rundt, drar med deg mystisk stash, og kommer hjem med ting du ikke ante at du trengte. Det gjør loopen aldri kjedelig.

Energi – din nye sjef

Alt stjeler energi. Gress? Ti poeng. Trær? Tyve. Den busken som ser hjemsøkt ut? Minst tretti. Energi fylles sakte, eller kjappere hvis du styrter smoothier fort nok til å gjøre tannlegen din nervøs.

I starten har du kontroll. Du er lur. Så snører det seg. Skikkelig. Midt inne i tjukkeste jungelsonen, fem meter fra mål – blækk, null energi igjen.

Jada, kiosken tilbyr energipakker og boosts. Ikke masete, det skal de ha. Men du venter, planlegger eller fortærer resten av snacksbeholdningen på rekordtid.

Alpakkaer, verksteder og annet snålt arbeid

Dyrene er søte. Men også smått urovekkende produktive. Høner, geiter, kyr – og så uhorvelig mange alpakkaer. De driver faktisk hele økonomien her.

Gi dem mat. Klapp dem. Plukk opp fluffen. Bruk det til å lage syltetøy i fabrikken din. Helt normalt.

Så begynner workshop-racet. Først baker du brød. Så syltetøy. Plutselig står du der og lager karamelliserte fruktterter til en omreisende kjøpmann mot eksotisk treverk. Gir ingen mening, men det bare funker.

Her er veving og smiing, og noe slags geléfabrikk. Det høres kaotisk ut, men alt sklir sammen som et smågal øylego – og du er flipflop-sjefen med ansvar for hele sulamitten.

Naboene dine? Helt topp folk

Det er litt multiplayer her, på sin måte. Du kan besøke venners gårder, sende gaver, og kaste litt energi rundt. Null press, bare trivelig.

Det artigste er å snoke. Topplisten lar deg se hvordan andre herjer øyene sine. Noen går all-in gartner med hekker og dammer. Andre lager lokale ku-fabrikker. Inspirerende – og muligens litt skremmende.

Du må ikke bry deg. Men de gangene du gjør det, er det superhyggelig. Av og til har naboen akkurat den rare tingen du trenger. Du blir reddet. Du sender en smoothie tilbake. Snill sirkel.

Hva gjør du når det er tomt for energi?

Enten du vil eller ei – etter sånn cirka én time, slår veggen inn. Tom for juice. Avlingene trenger tid. Båten din har stikki avgårde på tre-timers ekspedisjon. Gratulerer, du har truffet cooldown-veggen.

Men egentlig er det litt av sjarmen?

Taonga ber deg ikke binge i evigheter. Mer sånn... snackspill. Sjekk inn, gjør noen greier, logg ut. Det respekterer tida di – også når det nesten lurer deg til én handling til.

Joda, ting går treigere etter hvert. Nye øyer låses opp, men tempoet synker uten regneark eller kredittkort. Tar du det som mentalt bakgrunnsstøy? Helt greit.

Ingen drama – bare god stemning

Det ser ut som solskinn og fruktboder hele veien. Ikke klissete søtt, bare godfølelse. Dyrene er nusselige. Folk sier rare ting. Oppdragene er lette, men på skrudd måte sjarmerende.

Ingen kamper. Ingen stressklokker. Ingen eventer som gir deg panikk. Du lager syltetøy. Drar på mystiske sjøturer. Samler jade til en pensjonert pirat-bestemor. Det er kontrollert kaos, akkurat passe mykt.

Er hyggelig øybygging din greie? Da er dette midt i blinken.

Dommen: Fra mais til kultleder

Jeg lastet ned dette og tenkte: "Kult, litt tomatdyrking." To uker senere masseproduserer jeg fruktterter og bygger seremoniplasser for en skilpadde-gud. Ikke stolt. Kommer ikke til å slutte heller.

Sånn er Taonga. Det sniker seg inn. Ikke med hype, men med alpakkaer. Så. Mange. Alpakkaer.

Vil du ha slossing eller rå endgame-lut? Dette er ikke for deg. Men hvis du drømmer om en snodig liten verden der du kan dyppe innom med smoothie i hånda og null krav? Bygg deg et ananasimperium. Du merker når du er hekta.

Bare... ta med snacks.